mandag 19. oktober 2015

Mye Amazon-prat på epub.no?

Bloggen heter vitterlig epub.no, så hvorfor kommer det såpass mange innlegg om Amazon og Kindle her?
Kort fortalt:  For det første at Kindle ser ut til å være det mest solgte lesebrettet her til lands, og for det andre at Kindles ebok-format ligger såpass tett opp til EPUB at det nærmest kan betraktes som en "dialekt" av EPUB.

Den største tekniske forskjellen på en epub-bok og en kindle-bok er hvordan teksten er komprimert. Epub-bøker er komprimert med zip (Bare døp en ukryptert ebok om fra .epub til .zip, så kan du åpne den og kikke på filene den består av), mens en kindle-bok er komprimert med Palm Database Format (Palm som i Palm Pilot, noen som husker dem?). For å åpne opp en kindle-bok trengs litt mer spesiell programvare, såsom mobiunpack.

Og til slutt: I og med at send-til-kindle ser ut til å være såpass populært som det er, blir det relevant å snakke om hvordan en epub-formattert bok ser ut på en Kindle.

torsdag 15. oktober 2015

Kindle og EPUB3

Da Amazon sitt nye format for Kindle, KF8, ble lansert i starten av 2012, ble det presentert som en delvis implementasjon av EPUB3 standarden, og i hvert fall mer avansert enn EPUB2. Etter å ha arbeidet med KF8 bøker en stund, må jeg si meg meget uenig i påstanden; EPUB2 er fortsatt overlegen Kindle.

Muligheter man har i KF8 som ikke finnes i EPUB2:

  • Mulighet for å legge inn lyd og video.
  • Støtte for visse CSS3 transformasjoner, så som rotering av tekst.
  • Begrenset støtte for "media queries", som gir mulighet for å angi forskjellige stilark for forskjellige lesebrett/nettbrett.

Muligheter man har i EPUB2 som fortsatt ikke finnes i KF8:

  • Det er ikke mulig å beskytte mot sideombrekking. Diktvers kan bli delt mellom sider, og bilde og bildetekst kan komme på hver sin side.
  • Maksimum bredde for bilder o.a. støttes ikke. Dette er et større problem enn man skulle tro, fordi man i praksis ikke kan hindre at små bilder overforstørres og blir piksellert.
  • Grunnleggende CSS egenskaper som søskenoperatorer støttes ikke offisielt. Stilarkene blir dermed mye mer uoversiktlige enn nødvendig.
  • Kontroll av linjehøyde er ikke mulig. Selv om det er gunstig å gi leseren muligheten til å regulere dette, betyr det at f.eks. å gjengi mildt kompleks matematikk med HTML rett og slett ikke lar seg gjøre.

Ellers er det bare å konstantere at Kindle for iPad er tilnærmet ubrukelig for annet enn rene tekst-bøker, at SVG bilder ikke lar seg zoome på lesebrett (og i tilstrekkelig antall får de e-ink lesebrett til å kræsje), SVG clipping er feilaktig implementert på Kindle e-ink, algoritmen som bestemmer når sluttnoter vises som pop-ups på Kindle e-ink er uransaklig, og sist, men ikke minst: Det siste halve året har Amazon fjernet alle innlagte skrifttyper fra bøker som blir lagt ut hos dem.

Nå har jeg ikke nevnt KF8 sin mulighet for fast-formatterte bøker, men det betrakter jeg som en sak for seg.

Når formatene veies opp mot hverandre, trumfer fortsatt EPUB2 KF8.

Norske e-bøker kan selges på Amazon

På bakgrunn av egen erfaring har jeg påstått at Amazon ikke godtar norske e-bøker. Det er en påstand som ser ut til å være grundig utdatert. En to år gammel pressemelding fra Amazon har gått meg hus forbi til nå:
Posted By: kdpadmin
Created in: System: Global Announcement
Posted: Aug 27, 2013 11:54 AM
We’re pleased to announce that Kindle Direct Publishing (KDP) now supports 34 different languages. KDP authors can now publish books in many additional regional and minority languages, and sell them in the Kindle Store worldwide.
To find all of the KDP Supported Languages, please visit: https://kdp.amazon.com/self-publishing/help?topicId=200673300
....
Kind Regards,
The Kindle Direct Publishing Team
Og på angjeldende side er både bokmål og nynorsk listet. Så det er mulig å i hvert fall selv-publisere bøker på Amazon. En særlig god forretning er  det ikke, med 35% royalty, men muligheten finnes.
Av de noen hundretalls norske bøkene som finnes der, er det en hel del søppel, i form av engelske bøker som er blitt kjørt gjennom google translate e.l. Om enn det kan gi litt ufrivillig komikk, så vil jeg heller anbefale den uforlignelige parløren "English as she is spoke" hvis man er på utkikk etter en virkelig dårlig, og menneskelig, oversettelse.

torsdag 28. mai 2015

Mail-til-kindle en saga blott?

Amazon vil ikke utgi norske bøker for Kindle. Forlagene her på berget har hittil omgått dette ved at bestilte e-bøker sendes direkte til din kindle vha. Amazons mail-til-kindle funksjon.
Et engelsk-språklig forlag som har benyttet seg av dette er Baen. De har nå opplyst sine kunder om at de ikke lenger kan tilby tjenesten fordi den strider mot Amazons retningslinjer.
Det er ennå ikke klart om Amazon også vil innskjerpe dette for bøker som utgis på språk de foreløpig ikke støtter.

onsdag 27. mai 2015

Hvilket lesebrett skal jeg velge?


Jeg blir rett som det er spurt om hvilket lesebrett jeg vil anbefale. Jeg har stort sett svart at jeg er godt fornøyd med det jeg har, men vet ikke så mye om andre modeller. Men ved siste opptelling kom jeg frem til at det nå befant seg fem lesebrett i huset, og fant ut at jeg kanskje hadde anledning til å uttale meg mer generelt.
Jeg begynner med konklusjonen: Kjøp like gjerne det billigste lesebrettet du kan få tak i, men vurder om du vil ha med innebygget leselys.
Er du nysgjerrig på hvorfor jeg mener så, les videre mine høyst personlige betraktninger.

Men først: Hvorfor ikke nøye seg med papirbøker, eller bruke nettbrettet du allerede har til å lese ebøker?

Lesebrettets fordeler:

I forhold til nettbrett

Papirlignende skjerm
Den passive skjermteknologien er virkelig like behagelig å lese som vanlig papir. Nettbrett-skjermer er blitt svært gode, men sollys, reflekser, og lysende skjerm synes jeg fortsatt plager når jeg leser lenge.
Lang batterilevetid
Jeg har mer enn nok dingser jeg skal huske på å lade regelmessig som det er. Å lade lesestoffet mitt hver andre eller tredje uke kan jeg leve med.
Vekt
Selv mininettbrett er fortsatt en anelse for tunge til både å holdes lenge og ha i en lomme.

I forhold til papirbøker

Innebygde ordbøker
Stort pluss når man leser fremmedspråk.
Vekt
"Min kamp" (Knausgård sin) er ikke lommevennlig, og knapt nok ryggsekkvennlig.
Plass
For flere år siden medførte fulle bokhyller retningslinjen i heimen med "ny bok inn – gammel bok ut"
Klapper ikke sammen
I mine øyne en sterkt underkjent fordel. Å kunne legge boken foran seg på bordet, dynen, eller bakken, og lese uten at den klapper sammen eller blåses videre til neste kapittel er nesten det jeg setter mest pris på.

Lesebrettet ulemper:

Ingen farger
Det jobbes med saken, men noen god passivskjerm med farger er ennå ikke kommet
Ingen video
Det jobbes også med dette, men et nettbrett vil alltid være bedre til dette.
Må lades/kan gå i stykker.
Selv om det går uker mellom hver gang, så kan du risikere å gå tom for strøm. Og en papirbok tåler utrolig tøff behandling.
Ikke ebokbib
Bibliotekene låner ut ebøker via en app. Jeg har lykkes med å installere den på et lesebrett, men det gir ikke en særlig god leseopplevelse
Komplekse illustrasjoner
Spesielt kart fungerer ikke så godt på lesebrett, fordi  zoomingog panorering går ubehagelig tregt på de fleste lesebrett.
Vanskelig å dele bøker
Papirbøker får man lov til både å låne ut og gi videre.
"Vennligst skru av alt elektronisk utstyr"
Trenger jeg si mer?

Lesebrett vs. lesebrett.

Lesebrettene kommer med ymse spesifikasjoner. Hvilke bør man legge vekt på?

Skjermoppløsning

Jeg ser ikke nevneverdig forskjell på bokstavene fra mitt 600x800 leser til min 800x1200. På bilder er det lettere å se forskjell, men ikke en forskjell som jeg synes det er verdt å bruke penger på.
Mitt første lesebrett, en Sony PRS-505, hadde litt dårlig kontrast, omtrent som en gulnet avis, mens på nyere brett er den på linje med en vanlig paperback. Jeg kan ikke se nevneverdig forskjell i kontrasten mellom de forskjellige mer moderne lesebrettene jeg har hatt anledning til å betrakte.

Skjermstørrelse

Standardstørrelsen er 6 tommer, på linje med en paperback. Større lesere er uforholdsmessig dyre, mindre lesere blir i minste laget for alt annet enn tekst, og konstant blaing kan bli irriterende i lengden.

Ergonomi

Det er forskjeller på hvor det er avrundet og hvor det er kanter, men jeg har aldri latt meg distrahere fra lesingen av formen eller vekten på noen av mine fem lesebrett. For den saks skyld har jeg heller aldri merket meg ergonomien på papirbøker jeg har lest...

Knapper

Mens de første leserne kun hadde knapper, har nå alle lesere trykkfølsom skjerm. Noen har knapper i tillegg. Jeg er enig med dem som synes det er bra å kunne bla ved hjelp av velplasserte knapper i tillegg til å bruke skjermen, men fraværet av dem er ikke noe jeg har opplevd som en merkbar ulempe når jeg leser.

Plass til minnekort

Lesebrett har nå 2GB+ lagringsplass. Tolstojs "Krig og Fred" opptar 0.001 GB, tungt illustrerte bøker kan ta opp til 0.02GB. Du får plass til veldig mange bøker på 2GB. Jeg har fjernet minnekortene fra mine lesebrett fordi indekseringen av nye bøker og omstart tok plagsomt lang tid. Altså neppe en egenskap du vil savne.

Lyd

Før hadde de fleste lesebrettene hadde lydutgang og innebygd MP3-spiller. Det er stort sett vekke, og er et designgrep jeg støtter. Tungvint i bruk, men verst av alt: Det slukte batteriet.

Lys

Dette er det eneste "ekstrautstyret" jeg ville legge vekt på å få med meg. Innebygd leselys hadde en shaky start på lesebrett, men fungerer nå fortreffelig, særlig til å lese på sengen når andre vil sove. Det koster noen hundrelapper ekstra, men det er deilig å slippe å tenke på lysforhold når man skal lese.

Nettbutikk

Jeg har kun forsøkt Amazon, som er en meget strømlinjeformet opplevelse. Mitt inntrykk er at de aller fleste nettbokhandlene har kommet seg over barnesykdommene, og gjør kjøp til lesebrett mindre smertefullt enn det var til å begynne med. Selv er jeg av oppfatningen at en bok bruker jeg allikevel så lang tid på å lese at det gjør ikke så mye om det tar mer enn et halvt minutt å få tak i den.
Bemerk dog at selv om et brett er knyttet til en bestemt nettbokhandel, vil den ikke være låst til den – det er fullt mulig å kjøpe e-bøker (i samme format) fra andre bokhandler, selv om dette kan vise seg vanskelig å få til på Kindle.

Epub/Kindle

I utgangspunktet fåes ikke nevneverdig med norske bøker for Kindle. Noen norske forlag tilbyr nå ebøker som kan leses på Kindle, men de må kjøpes utenfor Amazon-systemet. Teknisk sett er både format og lesebrett jevnbyrdige. Jeg betrakter allikevel det jerngrepet Amazon holder Kindle-eierne i som et argument for å velge et epub-basert lesebrett i stedet.

Robusthet

Det finnes vanntette lesere, men de koster. Jeg tenker at skal jeg ha den med på tur er det bedre å ikke risikere en dyr en, men heller pakke en billig en godt inn. Et stivt deksel kan fås fra Østen for en billig penge. Forøvrig leser jeg mye i badekaret, uten uhell hittil.

Levetid

Lesebrett er en dings. Dingser har som kjent en typisk levetid på to år. For lesebrett er nok "foreldelsesfristen" allikevel lenger fordi de har såpass begrenset bruksområde, og ikke minst fordi bøker, inkludert ebøker, ikke gjennomgår en særlig rivende teknologisk utvikling. (Det er heldigvis ikke slik at lengden på en typisk roman fordobles annet hvert år...) Derimot vil nok den opplevde nytteverdien krympe i takt med at batterikapasiteten svekkes over tid.

Økonomi

Ebøker er ikke nødvendigvis billigere enn papirbøker, siden de er momsbelagt, men særlig for fremmedspråklige bøker kan det være penger å spare. I tillegg bør man ta med i beregningen enkel og gratis tilgang på bøker hvor copyright er utgått. Kort fortalt - leser du et brukbart antall bøker i året kan du godt forsvare innkjøp av et lesebrett.

Oppsummert

De praktiske fordelene (og ulempene, for den saks skyld) med lesebrett i forhold til både nettbrett og papirbøker er så store at forskjellene mellom typer lesebrett blir nesten irrelevante. Det eneste unntaket er om leselys er innebygget.

Og for dem som lurer på hvilke dingser jeg har benyttet:
  • Sony PRS-505
  • Sony PRS-T1
  • Nook Simple Touch
  • Pocketbook Lux
  • Kindle Touch
  • Kindle Paperwhite
  • Diverse nettbrett
  • ...og mange,mange papirbøker :-)

torsdag 16. april 2015

Nye lesebrett

Kobo har uten særlig brask og bram lansert et nytt lesebrett. Det har omtrent samme spesifikasjonene som Kindle Voyager, men samme prisen som Kindle Paperwhite.
Pocketbook har likeens lansert en ny modell, Pocketbook Touch Lux 3, som virker som en forsiktig oppgradering av deres Pocketbook Touch Lux 2, leseren som selges av Norli.
Her hjemme på berget ser utvalget av innenriks tilgjengelige lesebrett å minke jevnt og trutt – Digitalbok.no (snart bare tanum.no) har  sluttet å selge lesebrett.