Selvpublisering på norsk

Tidligere i høst skrev Dagens Næringsliv at de store forlagene hadde brukt 100 millioner kroner på utvikling av digitale løsninger for ebøker siste året. Hvordan skal de tjene inn dette? Hvordan kan norske ebøker bli forbedret på måter som forsvarer slike beløp? Jeg ser tendenser som tyder på at investeringene vil måtte avskrives.
Nett-ebokhandelen ebok.no ble relansert i høst, og har nå annonsert at de vil tillate selv-publisering a la Amazon. Interessant er det at etablerte forfattere uttaler seg entusiastisk om muligheten, samtidig som de erklærer seg svært misfornøyd med de etablerte forlagenes ebok-satsing.
Selvpubliseringsmarkedet har hittil vært preget av uetablerte forfattere som gjerne har gått inn i et forlag når de har hatt suksess. Kanskje vi her på berget ser konturene av det motsatte? Gert Nygårdhaug har allerede parallel-publisert sin siste bok elektronisk på egen hjemmeside, og har notert seg en såpass suksess med det at hans kolleger tydeligvis er interessert i å følge i hans fotspor.
Forlagenes manglende evne til å komme på banen med løsninger som appelerer til de lesende kan bli deres bane; de vil elimineres slik som grossistene er blitt eliminert av matvarekjedene. Forhåpentligvis oppdager de i tide at markedsmakt og tid er begrenset, og tilbyr oss lesere det vi vil ha:

• Bøker som vi kan lese på hva vi vil. Teknisk kopibeskyttelse er en uting som virker mot sin hensikt.
• Bøker til lave priser. Ebok = Papirbok - papir - trykking - frakt - lager - fysisk utsalg/porto. Da kan ikke ebok-pris = papirbok-pris. Ebok-pris må være ca. forfatter-royalty, hvis ikke forlagene har tenkt å prise seg ut.
• Kjøp en papirbok – få e-bok med på kjøpet. Amazon har selvfølgelig tenkt på det først. Mange (meg selv inkludert) vegrer seg mot å betale gode penger for eteriske 1'ere og 0'ere – vi vil ha håndfaste varer. Men t.o.m. vinylplater kan nå selges, bare man får MP3-filene med på kjøpet.