For dem som inviteres inn i mitt lune rede, er bokhyllene åpen for inspeksjon, og gjerne et godt utgangspunkt for mang en interessant samtale. Men Adobe har drevet dette uttrykket vel langt med sin versjon nummer fire av Digital Reader.
Den sender rapport om alle bøker du åpner med dette stykket programvare, og sender detaljene til Adobes servere. Ikke bare bøker du har kjøpt, men også litteratur lastet ned fra Prosjekt Gutenberg, Nasjonalbiblioteket – hvor som helst.
Rapportene sendes ukryptert. En hver som har kontroll over en ruter på veien mellom deg og Adobe kan finne ut at du for tiden er halvveis gjennom "Fifty shades", og hvilke andre bøker du har åpnet.
Adobes svar er at de har rett til å samle inn opplysningene i henhold til lisensavtalen. De forbeholder seg vitterlig disse rettighetene – ikke i den avtalen som du skal klikke OK til, men i et dokument som det henvises videre til derfra...
Jeg har ennå til gode å kjøpe min første ebok. Det ser ut til at det kan vare ennå litt til før det skjer. Jeg finner det beskt ironisk at den største bøygen har vært et kopibeskyttelsessystem jeg har funnet for tungvint. Adobe (med flere) må frykte piratkopiering så meget at de heller vil miste lesere/kunder enn å gjøre sine beskyttelsesmekanismer menneskevennlige. Samtidig utviser de en svært likegyldig og slepphendt holdning til kundenes private data (måten dataene samles inn på antyder sterkt en forbausende mangel på kompetanse enn hensikter om skummel overvåking.)
Dette føyer seg dessverre inn i en rekke med hendelser knyttet til ebøker som virker som hentet ut av de mørkeste dystopier. Amazon som slettet en utgave av "1984" (av alle bøker!) fra sine kunders lesebrett uten noe forvarsel, Amazon som stenger en kunde ute fra sitt eget bibliotek uten å oppgi noen grunn –
Av alle fordelene som papirbokens tilhengere har påpekt vil kanskje dens usporbarhet vise seg å være den viktigste?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar